Paltry International Support for utgiftsbehov setter sør lenger bak – globale problemer
admin
5 min read
SYDNEY og KUALA LUMPUR, 8. juni (IPS) – Med pandemien tilbake tidligere, beskjeden og ujevn fremgang, øker enorme forskjeller i å inneholde COVID-19 og finansiering av myndighetens innsats igjen Nord-Sør-gapet og andre ulikheter.
Utviklingslandspandemi
Utviklingsland sliter med å takle sine generelt svake helsesystemer. Disse hadde blitt svekket av finansieringskutt og privatiseringspolitikk foreskrevet av begge Bretton Woods-institusjonene (BWI): Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken. Ikke overraskende har COVID-19 blitt en “utviklingslandets pandemi”.
Med grovt ujevn vaksinasjon har dødsfall og infeksjonsrater i høyinntektsland (HIC) sunket ettersom LIC og MIC (LMIC) aksjer har økt. Økonomenestimater mye høyere dødelighet i utviklingsland enn antydet av offisielle data: 12 ganger mer i LMIC, og 35 ganger høyere i LIC!
Større global avvik
COVID-19-pandemien og politiske tiltak har ytterligere satt tilbake Agenda 2030 for global bærekraftig utvikling. UNCTAD anslår at utviklingslandets produksjon falt med 2,1% i 2020. For å gjøre saken verre var fremgangen mot å nå bærekraftsmålene (SDGs) dårlig selv før pandemien.
Verden står nå overfor større avvik, ettersom utviklingsland ligger lenger bak på grunn av pandemien og ulike svar på den. De IMF-ledelse foreslår 50 milliarder dollar kan akselerere vaksinasjonen for å avslutte pandemien over hele verden, med fordeler verdt 9 billioner dollar!
De IMF anslår gjennomsnittlig LIC-vekst gikk kraftig ned til 0,3% i 2020 fra over 5% de tre foregående årene. Det prosjekterer også 33 utviklingsland – inkludert 15 i Afrika sør for Sahara (SSA) og ni små utviklingsland på øya – vil fortsatt ha lavere inntekt per innbygger i 2026 enn i 2019.
Begrenset finanspolitisk rom
De fleste utviklingsland sto overfor begrenset ‘finanspolitisk rom’ allerede før pandemien. Gjennomsnittlig forhold mellom skatt og BNP i 2018 var 12% i lavere MIC og 13% i LMIC, sammenlignet med 25% i utviklede land.
Afrika taper omtrent 89 milliarder dollar, rundt 3,7% av afrikansk produksjon, til ulovlig kapitalflukt årlig. Dette inntektstapet tilsvarer nesten den totale tilstrømningen av offisiell bistand (ODA) og utenlandske direkteinvesteringer som afrikanske land mottok i løpet av 2013-2015.
Utviklingsland er vanligvis fanget i skadelig skattekonkurranse i et “løp mot bunnen” etter “nyliberale” råd fra BWI og andre. Dermed falt lovbestemte selskapsskattesatser fra 39% i MIC og 46% i LIC i 1990 til 24% og 29% i 2019 henholdsvis.
Fra stekepanne til ild
Utviklingsland har lenge møtt begrenset finanspolitisk kapasitet og politisk plass eller valg, forverret av flere tiår med nyliberale politiske betingelser og råd. Givere og BWI-er har også oppfordret LMIC-er til å låne fra internasjonale kapitalmarkeder i stedet for offisielle kilder.
I mellomtiden støtter ODA i økende grad private virksomheter. Slike nye mekanismer, f.eks.blandet økonomi‘, lovet å gjøre bistand’ milliarder til billioner ‘av privatfinansiering for Agenda 2030. Løftet har mislyktes spektakulært, frata land som stoler på fallende ODA mens de fremmer interessene til privat finans.
Dermed økte LMIC-gjeld før pandemien. Total (offentlig og privat) gjeld nådd over 170% av vekstmarkedets og utviklingsøkonomienes produksjon og 65% av LIC BNP i 2019. Økningen i EME involverte nesten like store andeler av både ekstern og innenlandsk gjeld.
Dette dårlig situasjon har forverret seg – med mindre skatteinntekter, redusert eksport og ODA kutter – på grunn av pandemien da offentlige utgifter trenger å øke kraftig. I april 2020 etterlyste UNCTAD US $ 1 tn i gjeldslettelse av utviklingslandets forpliktelser – estimert til mellom US $ 2,6 tn og US $ 3,4 tn i 2020 og 2021.
Donorstøtte usannsynlig
Rike land, spesielt G20-medlemmer, har imidlertid svart nøysomt til denne samtalen, mens private kommersielle långivere har avvist alle gjeldslettelsesinitiativer så langt. Dette dårlig landsnød har blitt forverret av Verdensbankens avslag for å supplere IMFs gjeldstjenesteannullering for de mest sårbare LIC-ene.
I mellomtiden har ODA holdt seg under halvparten av forpliktelsen til donorhjelp, for et halvt århundre siden, på 0,7% av bruttonasjonalinntekten (BNI). Det samlede ODA / BNI-forholdet falt fra 0,31% i 2017 til 0,29% i 2019.
IMF anslår at lisenser trenger rundt 200 milliarder dollar for lettelse og utvinning frem til 2025, og ytterligere 250 milliarder dollar for å gjenoppta utviklingen. Det anslår at ytterligere 100 milliarder dollar vil være nok til å dekke “ulemperisiko”, f.eks. På grunn av forsinket vaksinering og flere låsingstiltak.
Noen store givere har imidlertid allerede gjort det kutte deres allerede beskjedne tildelte bistandsbudsjett. I mellomtiden har ingen rike land ennå lovet å overføre ubrukt nye IMF-spesielle trekkrettigheter (SDR) for å gi mer utvinningsfinansiering til utviklingsland gjennom de 15 utpekte multilaterale finansinstitusjonene som kan bruke SDR.
Finansiering av lettelse, gjenoppretting, reform
Fiskale tiltak på rundt US $ 16tn er allerede rullet ut globalt, med HIC-er som står for mer enn 80%. Derimot, i frykt for de makroøkonomiske konsekvensene av å låne og bruke mye mer, har utviklingsland begått mye mindre.
Samtidig som utviklede land har satt ut 28% av deres mye høyere nasjonale inntekter, er forholdstallene bare 7% for EME, 3% for SSA og 2% for LIC. Foruten å inneholde pandemien og dens konsekvenser, må utviklingsland raskt, effektivt og tilstrekkelig finansiere lettelse og gjenoppretting fra COVID-19 lavkonjunkturer.
Samarbeid for å sikre mye flere tester, utstyr, behandlinger og vaksiner må raskt trappes opp. I mellomtiden må FN-systemet, inkludert BWI, raskt utvide utviklingslandenes midler for å finansiere tiltak for å ‘utvikle seg bedre’.
Følg @IPSNewsUNBureau
Følg IPS New FN Bureau på Instagram
© Inter Press Service (2021) – Med enerettOpprinnelig kilde: Inter Press Service
