Pandemien bør ikke forlate utviklingsland uten en stemme (eller en stemme) – globale problemer
admin
5 min read
ROME, 04. juni (IPS) – Å kreve personlig avstemning for å velge styrende organer for FN-byråer kan ekskludere de landene som er mest berørt av reisebegrensninger avledet fra pandemien
FN ble unnfanget for å rette opp design- og ledelsesfeilene til Folkeforbundet, som ikke kunne forhindre andre verdenskrig. Slik ble FN født i 1945 med det formål å bevare freden. Det var ikke tilfeldig at den første institusjonen i den nye internasjonale arkitekturen spesialiserte seg i mat og landbruk. Den daværende vesttyske lederen Willy Brandt ville oppsummere avgjørelsen i en tale fra 1973 til FNs generalforsamling: “Der det er sult, er det ingen fred.”
Som en kunnskaps- og teknisk forskningsenhet gjengir FAO arbeidsområdene som landbruksdepartementene dekker i hvert land, fra å identifisere de raskest voksende og mest fruktbare frøene til å redusere tap etter høst, ta vare på jorda, vannforvaltning eller kampen mot patogener som truer plante-, fiskeri- og husdyrproduksjon.
Det er i FAO hvor landdelegater finner en nøytral plattform for å undersøke vitenskapelige studier om næringsrike og sunne dietter, beskyttelse av økosystemer og biologisk mangfold, eller fordelene med agroøkologi, blant mange andre temaer. Organisasjonens tekniske stab identifiserer god praksis, gir råd og skaper lokal kapasitet for å øke produktiviteten på bærekraftige måter, spesielt i møte med utfordringene som klimaendringene medfører, som jeg uttrykte på VI World Rural Forum i Bilbao i mars 2019 som styreleder fra komiteen for verdens matvaresikkerhet.
I hallene til FAO, i dag overført til virtuelle medier som et resultat av pandemien, debatterer vi, forhandler og er enige om konsensuspolitiske anbefalinger for å implementere kvalitetsstandarder og fremme inkluderende bygdeutvikling, slik at menn, kvinner og unge bønder kan forbli i deres lokalsamfunn og oppnå sine økonomiske ambisjoner der.
Landet mitt, Den Dominikanske republikk, som deler en liten karibisk øy med Haiti, er et av grunnleggerne av FN, og var det tredje landet som ratifiserte sitt charter. Fra Santo Domingo, hvor jeg ble født i 1970, prioriterer regjeringen til president Luis Abinader, sammen med kampen mot pandemien, alle ledd i matvarekjeden.
I denne sammenheng oppstår navnet mitt sammen med andre ambassadører som en mulig etterfølger for pakistanske Khalid Mehboob i formannskapet for FAO-rådet, kommandoposten til byrået der 49 land fra alle kontinenter debatterer, harmoniserer og driver organisasjonens strategiske kurs. Basert på disse avtalene har generaldirektøren (kinesiske Qu Dongyu, som i 2019 etterfulgte brasilianeren José Graziano da Silva) ansvaret for å lede organisasjonen.
De to andre kandidatene til å lede rådet er mine gamle venner, ungarske Zoltán Kálmán og nederlandske Hans Hoogeveen. EU kunne ikke være enig i å presentere et eneste kandidatur, og jeg er beæret over å være den eneste kandidaten fra utviklingslandene, med en plattform for inkludering, gjennomsiktighet og følsomhet overfor de politiske, sosiale og kulturelle forskjellene i medlemsstatene. Jeg ønsker å søke konsensusbeslutninger som styrker institusjonen til beste for alle.
De som følger den latinamerikanske politiske scenen, kan bli overrasket over å høre at det dominikanske kandidaturet henter støtte fra et bredt ideologisk område: fra Havana til Brasilia, passerer gjennom Caracas, Buenos Aires, San Salvador og Bogotá. Land i Sahel, Afrika sør for Sahara, Asia og Oseania blir med på vårt forslag.
Men hvorfor skulle leseren være interessert i innsiden av et internt valg ved et FN-byrå?
Å gå tilbake til begynnelsen, og til FNs vilje til å korrigere tidligere feil: “Ett land, en stemme” -metode som styrer FN, demper maktdynamikken som har preget internasjonale forhold. Derfor er stemmene til Tuvalu, Nauru og Palau, tre land på Stillehavsøya som legger opp til 40 000 borgere i et område som tilsvarer 70 fotballbaner, det samme som de i Kina, India og USA, land som er vert for 40 prosent av menneskeheten og hvis samlede territorium er dobbelt så stort som Europa.
Imidlertid kan et hinder i dette valget endre denne egalitære tilnærmingen blant land som oppmuntrer til forhandlinger og strever etter konsensus. På FAO-konferansen som skal holdes hvert to år, som vil bli avholdt 14. til 18. juni, vil det bli avgjort om elektronisk avstemning skal tillates eller ikke. Noen delegasjoner krever at avstemningen bare kan utøves personlig i Roma, ved FAOs hovedkvarter, uten å ta hensyn til reisebegrensningene avledet av kampen mot covid-19 – som berører land i større grad lenger borte – avviser uttrykkelig delegaters deltakelse i beslutningstaking fra den relative sikkerheten til deres hovedsteder.
Formannskapet for FAO-rådet gir en mulighet til å bygge broer, fremme inkluderende dialog og søke konsensus om gjennomføringen av 2030-agendaen for bærekraftig utvikling under slagordet “La ingen være igjen”. Derfor ber vi om at landene som er mest berørt av pandemien og de som har minst muligheter for å reise, ikke blir stående uten en stemme. Styrking av FAO til fordel for alle — alle— dens medlemmer er den eneste måten å utrydde sult og alle former for underernæring. Det er en av de moralske forpliktelsene i vår tid, for så lenge sulten vedvarer, vil det ikke være fred.
Mario Arvelo, Fast representant for Den Dominikanske republikk ved de Roma-baserte byråene til De forente nasjoner, er en kandidat for å presidere FAO-rådet.
Følg @IPSNewsUNBureau
Følg IPS New FN Bureau på Instagram
© Inter Press Service (2021) – Med enerettOpprinnelig kilde: Inter Press Service
