Rødlistestatus viser at vi er på slutten av den sjette utryddelseshendelsen, sier IUCN-leder- Technology News, Firstpost

Agence France-Presse06. sep 2021 14:46:55 IST

Nesten 30 prosent av de 138 374 artene som er vurdert av International Union for the Conservation of Nature (IUCN) rødliste, er utsatt for utryddelse, rapporterte det globale bevaringsorganet lørdag.

Tap av habitat, overutnyttelse og ulovlig handel har hamret globale dyreliv i flere tiår, og klimaendringene sparker nå inn som en direkte trussel, sa lederen for IUCNs rødlistenhet AFP i et intervju.

Sp. Er vi inne på eller på nippet til den sjette masseutryddelsen?
Hvis vi ser på utryddelse hvert 100 år siden 1500, er det en markant bøyning som starter på 1900 -tallet. Trenden viser at vi er 100 til 1000 ganger høyere enn bakgrunnen eller normale utryddelsesrater. Jeg vil absolutt si at rødlistestatusen viser at vi er på tampen av den sjette utryddelseshendelsen [in the last 500 million years].

Hvis trendene fortsetter å gå oppover med den hastigheten, står vi snart overfor en stor krise.

Spørsmål: Rødlisten begynte i 1964. Har den endret seg mye?
A: Den første listen var egentlig ikke basert på vitenskapelige kriterier. Det var mer en magefølelse: ‘Vi tror arten er under en viss trussel’. Men da listen begynte å vokse, innså vi at vi måtte gjøre listen vitenskapelig forsvarlig. Så vi tok et stort skritt tilbake og spurte: ‘Hva er det vi prøver å måle?’

Svaret var ganske enkelt: fare for utryddelse.

Spørsmål: Er det arter som ville ha blitt utdødd uten rødlisten?
A: Det er mange arter rundt om i verden som vi nesten helt sikkert ville ha mistet. Rødlisteprosessen trakk for eksempel oppmerksomheten til den arabiske oryxens situasjon og førte til bevaringsarbeid – å ta dyrene ut av naturen, avl i fangenskap, gjeninnføringer. Vi har sett arter som nesten er utdødd som trives nå.

Spørsmål: Kommer Rødlisten med anbefalinger?
A: Rødlisten er ikke politisk forskrivende, det er egentlig bare en faktaforklaring- dette er statusen for arten. Så er det opp til beslutningstakerne å tolke det og bestemme hvilken politikk som skal vedtas.

Spørsmål: Kommer du noen gang under press på listene?
A: Det er mye lobbyvirksomhet. Overraskende nok handler det ikke så mye om oppføringen til et høyere trusselnivå. For noen høyprofilerte karismatiske arter, hvis du vil nedliste dem fordi det har vært vellykkede bevaringsaksjoner, blir vi ofte veldig, veldig vanskelig for å ikke gjøre det.

Det er virkelig bekymring for at hvis en art faller ned i en kategori, vil bevaringsinvesteringene stoppe. Det er her den “grønne statusen” virkelig vil hjelpe.

Sp. Hva er den grønne statusen?
A: Etter at du har gjort Rødliste -vurderingen, hva skal du gjøre med det? Det var her vi begynte å snakke om den grønne statusen. Hvordan måler du om bevaringshandlingene dine lykkes? Hvis vi ikke hadde gjort noe, hvor ville det vært nå? Hvis vi stoppet all bevaringsinnsats nå, hva vil skje med den arten fremover? Dette er beregningene i den grønne statusprosessen.

Spørsmål: Kan ikke det føre til artbevaringst triage?
A: Det er et begrenset beløp tilgjengelig og et stort antall arter. Det kommer ned på noen virkelig harde realiteter. Du er bare forpliktet til å la noen arter dø ut fordi vi virkelig ikke kan redde dem.

Men det er ikke noe vi takler på hodet i rødlisteprosessen. Vi gir effektivt pengene videre til andre for å ta de svært vanskelige avgjørelsene.

Spørsmål: Klimaendringer blir sjelden omtalt som en driver for utryddelse. Hvorfor det?
A: Det er åpenbart for isbjørnene på grunn av den direkte koblingen mellom havisdekke og global oppvarming, men med andre megafauna er det mye vanskeligere å oppdage virkningene av klimaendringer.

Det er bevis som peker på klimaendringer for den økende hyppigheten og intensiteten av skogbranner. Men når eksperter registrerer trusler mot en art, kan de sette “økt brannfrekvens”, ikke klimaendringer.

Chytrid -soppen tørker ut amfibier over hele verden, og vi er ganske sikre på at dens fremvekst er veldig knyttet til klimaendringer. Men med bevisene vi har nå, er trusselkategorien invasive arter, ikke klimaendringer.