admin 
KIGALI, Rwanda, 22. juli (IPS) – Rwanda prøver å redusere tap etter høsting ved å stole på ny teknologi for å øke mengden mat tilgjengelig til konsum og hjelpe småbrukere med å møte noen utfordringer forårsaket av overproduksjon av stiftavlinger.
I over 20 år hadde Cyriaque Sembagare, en maisavler fra Kinigi, en fjellbygd i Nord-Rwanda, overlevd på oppdrett for å mate sin utvidede familie, men slet med tapet av en betydelig del av innhøstingen for å råtne. Høye nivåer av aflatoksin hindrer bønder i fjerntliggende Rwanda i å selge mais til verdifulle kjøpere.
“Jeg har solgt mais på markedet, men jeg fikk en lav pris på grunn av høstene som var svært forgjengelig,” sa den 56 år gamle bonden til IPS i et intervju.
Tapene etter høsting er høye i Rwanda, med småbrukere som i gjennomsnitt taper 27,5 prosent av produksjonen årlig.
En sammenligning med de globale og afrikanske scenariene indikerer at Rwanda gjør det bra med å forhindre tap av mat og svinn (72,5 prosent). Landet henger litt etter i gjennomsnitt i bærekraftig jordbruk (71 prosent). Det er blant de lavest presterende mens de takler ernæringsmessige utfordringer (71,2 prosent), ifølge Barilla Center for Food and Nutrition (BCFN) bærekraftsindeks.
For å øke motstandsdyktigheten og redusere tap etter høsting har regjeringen og forskjellige utviklingspartnere støttet tusenvis av bønder som står overfor flere barrierer, alt fra mangel på kunnskap til dårlig tilgang på markedet.
Initiativene inkluderer innovative løsninger innen håndtering etter høst for å forbedre matsikkerheten i dette østafrikanske landet. Landet er rangert som nummer 59 blant 67 land på den siste Food Sustainability Index (FSI), utviklet av The Economist Intelligence Unit med BCFN.
Mens Rwanda er rangert på topp blant ni lavinntektsland, spesielt i afrikanske sør for Sahara, er landet etterslep når det gjelder å håndtere matsvinn.
FSI-forskning fra Economist Intelligence Unit, basert på data fra FNs Food and Agriculture Organization (FAO), indikerer at når det gjelder årlig matsvinn per hode, kommer Mosambik på toppen av afrikanske land med 1,2 kg, etterfulgt av Rwanda (1 kg) .
Dette høye avfallet har bedt regjeringen og partnere om å fremme moderne teknologi for å takle tap etter høst, inkludert to typer tørketrommelmaskiner: Mobile korntørkemaskiner og Cob Dryer-maskiner som testet med suksess på mais, ris og soyabønner.
“Målet var å redusere risikoen for nedbrytning av avling eller forurensning av forskjellige sopper som oppstod når de ble tørket naturlig og påvirker tilgjengeligheten av mat,” sa Illuminée Kamaraba, divisjonsleder i Post-Harvest Management and Biotechnology ved Rwanda Agriculture Board, til IPS.
I løpet av implementeringsfasen hadde rwandiske forskere begynt å teste Cob tørketrommel på andre avlinger som Roselle (Hibiscus). Noen 400 kg ble tørket før prøvene ble tatt til laboratoriet for å verifisere om næringsstoffene forble intakte. Denne metoden fokuserer på å begrense høstenes eksponering for aflatoksin.
Før teknologien utvides over hele landet, er det planlagt en studie for å måle effekten av disse innovasjonene, spesielt bruk av tørketrommel, i år.
“De nye teknologiene er komplementære med noen tradisjonelle metoder for konservering av mat,” sa Kamaraba.
Foreløpig har Rwanda anskaffet ti mobile tørketrommler for pilotfasen for å behandle 57 til 84 tonn godt tørkede og avkjølte kornblandinger per dag.
De mobile korntørkerne bruker for det meste strøm, men kan kobles til traktorer for å kjøre på sin dieseldrevne brenner der det ikke er noe strømforsyningssystem.
For tørketrommelmaskinen er brenneren og viften avhengig av tilførsel av trefaset elektrisitet og flytende petroleumgass (LPG), mens kolberbeholderen (vognen) er et traktortrukket kjøretøy.
I følge offisielle anslag, har den nye teknologien, fremmet gjennom private og offentlige partnerskap (PPP), som mål å hjelpe Rwanda med å oppnå 5 prosent av tap etter høst innen 2024 – ned fra dagens 22 prosent for korn og 11 prosent for bønner.
Jean de Dieu Umutoni, en av ekspertene fra Feed the Future Rwanda, Hinga Weze, en ikke-statlig organisasjon som jobber for å øke motstandsdyktigheten i landbruk og matsystemer mot det stadig skiftende klimaet i Rwanda, fortalte IPS at ideen bak denne innovasjonen skulle øke tilgangen til utstyr og løsninger etter høsting
“Dette har blitt gjennomført gjennom forskjellige kanaler, for eksempel tilskudd, spesielt for småbrukere,” sa han.
Både Umutoni og Kamaraba er overbevist om at for at Rwanda skal gjennomføre offentlig-private partnerskap for å redusere tap etter høst, må kunnskapshullene fra småbrukere, spesielt i avsidesliggende landlige områder, fylles.
Så langt har Hinga Weze og Rwanda Agricultural Board (RAB) jobbet sammen for å utvikle noen retningslinjer som gjør det mulig for privat sektor å bruke de nye teknologiene. Eksperter sier imidlertid at den største utfordringen for bønder er at de mangler informasjon om hvordan de får tilgang til leverandører. Derimot mangler leverandørene informasjon om produsentene som trenger utstyret.
Umutoni sier at mens offentlig-private partnerskap kan innføre god praksis, må myndighetene støtte de teknologiske innovasjonene for at de skal skaleres opp.
“Det er en god start med bruk av mobile tørketromler for å takle matavfallsreduksjon, men den private sektoren må engasjere seg i andre vekstverdikjeder,” sa Umutoni til IPS.
Selv om det er regjeringens oppgave å initiere løsninger, hevder eksperter at privat sektor har en rolle å spille for å sikre at teknologien er bærekraftig.
Et slikt eksempel er Hinga Wezes ‘Cob Model’. Dette prosjektet har gjort det mulig for en privat operatør å hjelpe bønder ved å bruke den første store mobile tørkemaskinen i Rwanda. Den har kapasitet til å tørke 35 tonn innen tre timer eller omtrent 100 tonn per dag. NGO utviklet retningslinjer med den rwandiske regjeringen for maskinens bruk.
Allerede er det noe som tyder på at disse teknologiene vil lykkes.
Bønder, som Sembagare, er fornøyde.
“Takket være adopsjonen av smarte teknologier etter høstingen, klarte jeg å spare halvparten av avlingen som ellers ville ha gått tapt,” sa Sembagare til IPS.
Følg @IPSNewsUNBureau
Følg IPS New FN Bureau på Instagram
© Inter Press Service (2021) – Med enerettOpprinnelig kilde: Inter Press Service
