Tvunget forskyvning på rekordnivå, til tross for COVID-nedleggelser: UNHCR – Global Issues

Ifølge FNs flyktningbyrå ​​flaggskip Global Trends Report publisert på fredag, den restriktive covid-19 pandemi bremset ikke tvangsflytting rundt om i verden, og kunne i stedet ha gitt tusenvis av flyktninger og asylsøkere strandede og sårbare.

Den nye ‘en prosent’

Til tross for COVID-relaterte bevegelsesbegrensninger og bønner fra det internasjonale samfunnet om en samordnet global våpenhvile, forskyvning fortsatte å skje – og å vokse. Som et resultat er mer enn én prosent av verdens befolkning – eller 1 av 95 personer – nå fordrevet med makt. Dette kan sammenlignes med 1 av 159 i 2010.

Byrået forklarer at mens den fulle virkningen av pandemien på bredere grenseoverskridende migrasjon og fordrivelse globalt ennå ikke er klar, viser data at ankomster av nye flyktninger og asylsøkere var kraftig nede i de fleste regioner – omtrent 1,5 millioner færre mennesker enn ville gjort har blitt forventet under ikke-COVID-forhold, noe som gjenspeiler hvor mange av de som søker internasjonal beskyttelse i 2020 ble strandet.

Nye og gamle kriser

I følge UNHCR, flere kriser – noen nye, noen langvarige og noen dukket opp igjen etter år – tvang 11,2 millioner mennesker til å flykte i 2020, mot 11,0 millioner i 2019.

Figuren inkluderer mennesker som er fordrevet for første gang, samt mennesker som er fordrevet gjentatte ganger, både innenfor og utenfor landets grenser.

Ved utgangen av 2020 var det 20,7 millioner flyktninger under UNHCRs mandat. Ytterligere 48 millioner mennesker var internt fordrevne (internflyktninger) i sine egne land.

Drevet hovedsakelig av kriser i Etiopia, Sudan, Sahel-landene, Mosambik, Jemen, Afghanistan og Colombia, økte antallet internt fordrevne med mer enn 2,3 millioner.

Når man bare vurderte internasjonale fortrengningssituasjoner, toppet Syria listen med 6,8 ​​millioner mennesker, etterfulgt av Venezuela med 4,9 millioner. Afghanistan og Sør-Sudan kom neste, med henholdsvis 2,8 og 2,2 millioner.

Tyrkia fortsatte å være vert for det største antallet flyktninger med i underkant av 4 millioner, hvorav de fleste var syriske flyktninger (92%). Colombia fulgte etter og vert for over 1,7 millioner fordrevne venezuelanere.

Tyskland var den tredje største befolkningen – nesten 1,5 millioner, med syriske flyktninger og asylsøkere som den største gruppen (44%). Pakistan og Uganda fullførte de 5 største vertslandene, med rundt 1,4 millioner hver.

COVID-19-krisen rammet også de tvangsflyktninger hardt, som møtte økt mat og økonomisk usikkerhet, samt utfordringer med å få tilgang til helse- og beskyttelsestjenester.

På toppen av det siste året hadde over 160 land stengt sine grenser, med 99 stater som ikke gjorde noe unntak for mennesker som ønsket beskyttelse.

Ifølge UNHCR er dynamikken i fattigdom, matusikkerhet, klimaendringer, konflikt og fordrivelse stadig mer sammenkoblet og gjensidig forsterkende, og får flere og flere mennesker til å søke etter sikkerhet og sikkerhet.

En oppfordring til å avslutte lidelsen

UNHCR oppfordrer verdensledere til å øke sin innsats for å fremme fred, stabilitet og samarbeid for å stoppe og begynne å reversere nesten et tiår lang trend med kraftig fordrivelse drevet av vold og forfølgelse.

”Bak hvert tall er det en person som er tvunget fra hjemmet og en historie om fordrivelse, dispossisjon og lidelse. De fortjener vår oppmerksomhet og støtte ikke bare med humanitær hjelp, men også i å finne løsninger på deres situasjon ”, minnet FNs høykommissær for flyktninger, Filippo Grandi.

I en uttalelse understreket Mr. Grandi at mens flyktningkonvensjonen fra 1951 og Global Compact on Refugees gir de juridiske rammene og verktøyene for å reagere på fordrivelse, er det behov for en mye større politisk vilje for å løse konflikter og forfølgelse som tvinger folk til å flykte.

“Tragedien med at så mange barn blir født i eksil, burde være grunn nok til å gjøre langt større innsats for å forhindre og avslutte konflikt og vold,” la han til.

Jenter og gutter under 18 år utgjør 42 prosent av alle tvangsflyktninger. De er spesielt sårbare, spesielt når kriser fortsetter i årevis.

Nye UNHCR-estimater viser at nesten en million barn ble født som flyktninger mellom 2018 og 2020. Mange av dem kan forbli flyktninger i årene som kommer.

Lav avkastning

Byrået la vekt på at i løpet av 2020 kom rundt 3,2 millioner internt fordrevne og bare 251 000 flyktninger tilbake til sine hjem, henholdsvis 40 og 21 prosent, sammenlignet med 2019. Ytterligere 33 800 flyktninger ble naturalisert av asyllandene sine.

Bosetting av flyktninger registrerte et drastisk stup med bare 34.400 gjenbosatte flyktninger, det laveste nivået på 20 år – en konsekvens av et redusert antall bosettingssteder og COVID-19.

“Løsninger krever at globale ledere og de som har innflytelse må legge forskjellene til side, avslutte en egoistisk tilnærming til politikk, og i stedet fokusere på å forhindre og løse konflikter og sikre respekt for menneskerettighetene,” oppfordret Grandi.

FNs flyktningbyrå ​​minnet om at 2020 er det niende året med uavbrutt økning i tvungen fordrivelse over hele verden. Det er dobbelt så mange tvangsflyktninger enn i 2011 da totalen var i underkant av 40 millioner.