STORBRITANNIA, 16.august (IPS) – Koronaviruspandemien har invitert verden til å reflektere over forhold – mellom mennesker i og på tvers av land og lokalsamfunn, og mellom mennesker og natur rundt planeten.
Viruset har også minnet oss om de intrikate innbyrdes forholdene som utgjør vår verden og vårt ansvar overfor andre, spesielt samfunnets mest sårbare medlemmer.
Tema for årets Internasjonal dag for verdens urfolk, som ble minnet 9. august, var “La ingen være igjen: urfolk og oppfordringen til en ny sosial kontrakt.” Ideen om en “sosial kontrakt” – en avtale mellom medlemmer av et samfunn om å samarbeide til fordel for alle – går tilbake til århundrer. Det nye er imidlertid en voksende mainstream -forståelse av den viktige rollen urfolk spiller for å gi fordeler for hele menneskeheten.
For det første har urfolk konstruert bærekraftige matsystemer og sosiale sikkerhetsnett som hjelper oss å tenke nytt en vei for hele samfunnet. Tre Ekvatorpris vinnere fra 2020 og 2021 viser hvordan deres robuste sosiale systemer gjorde dem i stand til å forbli spenstige og ressurssterke, selv under en pandemi.
Da pandemien først rammet i mars 2020, ble kvinnene i Asociación de Mujeres Indígenas del Territorio Cabécar Kábata Könana i Costa Ricas Talamanca -region organiserte de raskt et byttesystem for å sikre at isolerte familier og lokalsamfunn ville ha nok mat. Foreningens arbeid er basert på rotasjons- og regenerativt jordbruk, forankret i tradisjonell kunnskap.
I Amazonas Ecuador falt den første lockdownen på grunn av koronaviruset sammen med voldsomt regn og flom. Takk til raske handlinger fra Kichwa -lederne, mat og hygieneprodukter nådde selv de mest avsidesliggende familiene i Pueblo Originario Kichwa de Sarayaku.
Gruppen jobber nå med GEF Small Grants -programmet for å revitalisere forfedrenes kunnskap om tradisjonelle medisiner.
I Kenya er Nashulai Maasai Conservancy samler banebrytende vitenskap med tradisjonell Maasai landforvaltning og landbrukspraksis. Fortjeneste fra entreprenørskapstiltak bidro til å støtte matlevering og hygieneprogrammer til tusenvis av mennesker under pandemien.
For det andre er urfolk forvaltere av en stor del av landområder, vann og biologisk mangfold som gir et planetarisk sikkerhetsnett for menneskeheten. Ifølge to ferske rapporter, Livsområder og tilstanden til urfolk og lokalsamfunn, Urfolk er foresatte for en tredjedel av planetens terrestriske overflate.
Disse områdene har vist seg å være mer økologisk intakte enn andre områder og er kritisk viktige for global vannsikkerhet, for våre klimamål og for bevaring av biologisk mangfold, for bare å nevne noen.
Enkelt sagt kan vi ikke oppnå 2030 -agendaen uten støtte og samarbeid fra verdens urfolk. Tre eksempler fra ekvatorprisvinnerne illustrerer hvor viktige (og store) disse landene og farvannene er.
Forum Musyawarah Masyarakat Adat Taman Nasional Kayan Mentarang samler 11 urbefolkningsgrupper på Kalimantan (Borneo) for å beskytte 20 000 kvadratkilometer i et ledelsesarrangement med regjeringen.
I Canadas nordvestlige territorier er ? utsël K’é Dene First Nation forvalter 26 000 kvadratkilometer mellom den kanadiske boreale skogen og den arktiske tundraen – en globalt signifikant karbonvaske og ferskvannskilde.
I Sør-India, det 1.700-medlemmene, urbefolkningen Aadhimalai Pazhangudiyinar Producer Company Limited beskytter arter i det 5.500 kvadratkilometer store Nilgiri Biosphere Reserve gjennom økologisk produksjon og bærekraftig høst av lokale avlinger.
Til tross for denne urfolks territorielle kritiske betydning for globale mål, fortsetter inngrep gjennom ulovlig gruvedrift og hogst å vokse. Urfolk har juridiske rettigheter til bare ca 10% av verdens land til tross for forvaltningen over en tredjedel. Trusler, vold og drap på miljøvernere fortsetter å akselerere.
Urfolk gir oss uvurderlige modeller for kunnskap og praksis, basert på gjensidighet og deling. Landene og farvannene deres har uvurderlig nytte for hele menneskeheten. Likevel har vår nåværende sosiale kontrakt ikke klart å anerkjenne disse bidragene.
Det er på tide med en ny sosial kontrakt.
En god start på en slik kontrakt kan omfatte: anerkjennelse av den unike kunnskapen og praksisen som kan hjelpe oss med å kartlegge en ny vei mot et mer bærekraftig samfunn; styrking av lovlig anerkjennelse av urfolks territorier og beskyttelse mot ulovlig gruvedrift og hogst; sikre sikkerhet for miljøvernere; og garanterer et mye sterkere sete ved bordet med lokale, regionale, nasjonale og globale dialoger som påvirker deres fremtid.
Den nye sosiale kontrakten er derfor en som støtter urfolk lokalt og bidrar til å nå mål globalt.
Kilde: UNDP
Følg @IPSNewsUNBureau
Følg IPS New UN Bureau på Instagram
© Inter Press Service (2021) – Alle rettigheter forbeholdtOpprinnelig kilde: Inter Press Service