Verdensbanken ser etter tog i Argentinas klimakamp – globale spørsmål

• av Daniel Gutman (buenos aires)
• Torsdag 12. august 2021
• Inter Press Service

“Forutsetningen er at utvikling og klimaendringer ikke lenger kan ses som separate,” sa Ana Bucher, senior klimaendringsspesialist ved Verdensbanken‘s kontor i Washington med fokus på Latin -Amerika.

Prosjektet inkluderer sporfornyelse, forbedringer av det elektriske systemet, bygging av to nye stasjoner og renovering av 16 eksisterende stasjoner på General Bartolomé Mitre Railway, en linje oppkalt etter en av Argentinas første presidenter (1862-1868) som forbinder argentineren hovedstad med de nordlige kommunene Stor -Buenos Aires.

Mitre jernbanens ende er i Retiro, en av de fire hovedstasjonene i Buenos Aires, og den har tre filialer. Før pandemien, som førte til begrensninger i bruken av offentlig transport, fraktet den mer enn syv millioner passasjerer årlig.

I følge Verdensbanken vil initiativet fremme lavkarbontransport ved å fraråde bruk av private kjøretøyer og øke integreringen av forskjellige former for bærekraftig mobilitet, for eksempel sykler, som kan bæres på jernbanevognene. Det ble også kunngjort at en klimabestandig infrastrukturdesign ville bli brukt.

“Det ble fastslått at klimaspørsmålet er tverrgående i alle handlinger og i bankens to hovedmål, som er å redusere fattigdom og styrke likestilling,” sa Bucher i et intervju med IPS via videokonferanse fra den amerikanske hovedstaden.

“Videre er vi overbevist om at dette gir muligheten til å skape jobbmuligheter, forbedre livskvaliteten og bidra til veksten i nasjonale økonomier,” understreket hun.

I nesten 10 år har klimaendringsspørsmålet vært tett integrert i politikken til Verdensbankgruppen og dens to utlånsinstitusjoner, International Bank for Reconstruction and Development (IBRD) og International Development Association (IDA).

Banken, forklarte eksperten, er forpliktet til å sikre at alle lånene er i tråd med målet med Parisavtalen om klimaendringer, som er å holde den globale oppvarmingen under 2 grader Celsius og fortrinnsvis 1,5 grader Celsius over førindustrielt nivå.

For dette formål vil gruppen prioritere prosjekter som samarbeider med klimapolitikken fastsatt av land i deres nasjonalt bestemte bidrag (NDCs), et kjerneelement i Parisavtalen.

I løpet av de siste fem årene har forpliktelsen fått et obligatorisk og standardisert rammeverk. I 2016 opprettet gruppen derfor systemet med såkalte “klimafordeler”.

Dette er minimumsprosenten av den totale finansieringen gitt av institusjonen som må gå til investeringer i utviklingsland i Sør som bidrar til å redusere klimagassutslipp eller forbedre motstandskraften mot ekstreme værforhold.

I 2020 ble det satt et mål om at 26 prosent av bankens finansstrømmer skulle ha klimafordeler, og om fem år rapporterte byrået at det leverte mer enn 83 milliarder dollar i klimafinansiering.

I desember 2020 ble kravet til klimafordeler økt, og det ble fastsatt at de frem til 2025 må dekke minst 35 prosent av lånene fra den multilaterale utlånsorganisasjonen. Når det gjelder Mitertoget, er medfordelen rundt 90 prosent, selv om den endelige målingen av påvirkningen ennå ikke er etablert.

“Det er et spørsmål om å være mye mer ambisiøs enn vi har vært så langt,” sa Bucher. “Den post-pandemiske utvinningen setter oss på den ene siden under en forpliktelse til å overgå mer presserende til en annen type økonomi og åpner også opp muligheter gjennom lavkarbonteknologi for å forbedre tilgangen til energi eller transportsystemer og øke veksten gjennom sirkulære økonomier. “

Fra privatisering til nasjonalisering

Den første delen av Mitre -jernbanen ble finansiert av engelsk og fransk hovedstad og ble innviet i 1862, en tid da Argentina begynte sin økonomiske utvikling som en nylig samlet nasjon.

I likhet med resten av landets jernbaner, ble den nasjonalisert under regjeringen i Juan Domingo Perón (1946-1955) og returnert til private operatører under administrasjonen av Carlos Menem (1989-1999).

22. februar 2012 markerte “før” og “etter” for Argentinas jernbaner, da et overfylt persontog krasjet i bufferne på Once -stasjonen i hovedstaden, og etterlot 51 døde og nesten 800 skadde.

Tragedien førte til forsømmelse av forsømmelsen av jernbanetjenesten og var avgjørende for president Cristina Fernández (2007-2015) for å presse på for å gjenopprette statskontrollen over administrasjon av jernbanene, forseglet ved en lov vedtatt i kongressen.

“Miteren har generelt tilbudt god service,” sa advokat Guillermo Rossi, som før pandemien tok toget hver dag til Buenos Aires fra byen La Lucila og nå gjør det en eller to ganger i uken, sa til IPS. “Det var alltid et snitt over de andre, i hvert fall inntil tragedien Once. Jeg tror at siden da var det et veldig sterkt behov for å forbedre resten av linjene, alt gikk nedover og Mitertjenesten begynte å forverres. “

“Det er merkbart i frekvensene, som i de beste tider før Once var ett tog hvert femte minutt for deretter å strekke seg til mer enn 10, og også i de hyppige kanselleringene,” la han til.

Dekarbonisering av transport

Mitre-jernbanen er helelektrisk, men det meste av Argentinas elektrisitet genereres av fossilt brensel, og bare seks prosent kommer fra ikke-konvensjonelle fornybare kilder.

I følge NDC -oppdateringen som ble presentert av regjeringen i desember i fjor, er transport den største energibrukeren i landet, og står for 33 prosent av totalen.

Denne oppdateringen satte et mål om å redusere klimagassutslipp med 19 prosent innen 2030 sammenlignet med den historiske toppen, nådd i 2007.

Uten å tilby ytterligere detaljer, var det snakk om å fremme “bærekraftige transportsystemer” gjennom energieffektivitet og større bruk av naturgass, hydrogen, elektrisitet og biodrivstoff, for gradvis å erstatte petroleumsderivater, som i dag opprettholder 75 prosent av transportenergibehovet, ifølge offisiell tall.

Selv om innflytelsen fra latinamerikanske land på globale klimagassutslipp er liten, mener Verdensbanken at det er nødvendig å legge like stor vekt på avbøtninger og tilpasninger til klimaendringer.

“Selvfølgelig er de store klimagassutslippene ikke i denne regionen,” sa Bucher. “Men vi tror at demping og tilpasning må gå sammen. Selv om det er avgjørende å øke motstandskraften, vil det også være fordeler på lokalt nivå hvis utslippene reduseres. , som har å gjøre med mindre forurensning og bedre luft- og vannkvalitet. ”

I juni presenterte Verdensbanken en rapport om at på grunn av flom som påvirker landbruket, taper Argentina i gjennomsnitt en milliard dollar per år, og dette tallet kan øke med 125 prosent i de kommende årene som følge av klimaendringer.

Mellom 2010 og 2019 sto landbrukssektoren for 8,7 prosent av Argentinas BNP og 60 prosent av landets eksport i gjennomsnitt.

I 2018 lanserte Verdensbanken et prosjekt som gir 150 millioner dollar i finansiering for å støtte 20 000 landlige produsenter som er sårbare for ekstreme værforhold på grunn av virkningene av klimaendringer.

© Inter Press Service (2021) – Alle rettigheter forbeholdtOpprinnelig kilde: Inter Press Service