admin 
Bulawayo, ZIMBABWE, 11.august (IPS) – Ndaba Dube, bosatt i Bulawayo, sier at han bygde seg et hus på et lite stykke land etter at myndighetene holdt ham på venteliste for boliger i mer enn to tiår. Landet han valgte er i en gammel by etablert før Zimbabwes uavhengighet i 1980.
“Folk bygger sine hjem overalt, og når du spør dem, vil de fortelle deg at rådet godkjente det, men jeg vet av egen erfaring at jeg ikke kunne vente lenger,” sa Dube til IPS.
I hovedstaden Harare har myndighetene nylig svart på praksis for beboere som ulovlig okkuperer og bygger på rådsjord ved å rive bygningene, selv i noen tilfeller, og pålegge boliger. Dette utløste et nasjonalt ramaskrik og frykt for at andre kommuner over hele landet kan følge etter.
Etter hvert som etterspørselen etter anstendige og rimelige boliger økte i Zimbabwes andre by, vendte kommunen tidligere til det den kalte ‘in-fill’ stands, landstykker som eksisterte som hull i gamle townships, som en løsning.
Selv om byen sier at den ikke har utstedt byggetillatelser de siste fem årene, fortsetter byggingen av slike fyllingsstativer.
Spredningen av bygging av ulovlige boliger kommer om gangen FN-habitat sier at afrikanske myndigheter må ta tøffe oppfordringer for å realisere bolig-for-alle-drømmen.
Afrikanske finans- og boligministre møttes i Yaoundé, Kamerun, fra 21. til 24. juni 2021, hvor de bemerket at de fleste afrikanske land for tiden står overfor boligkriser drevet av høy befolkningsvekst.
Dertil kom økt urbanisering, dårlig byplanlegging, dysfunksjonelle landmarkeder, stigende byggekostnader, spredning av uformelle bosetninger og underutviklede økonomiske systemer, sa ministrene.
Bulawayos byspredning har bare avslørt omfanget av byens boligkrise, med bytjenestemenn som henvender seg til private grunneiere og distriktene rundt for å få mer land.
Selv om kommunen sier at den har gjort en innsats for å avverge overbelastede byområder ved ikke å gi tillatelser til fyllingsstander, har dette ikke forhindret innbyggere som Dube i å bygge sine hjem i et land der det å eie et hus er en pipedrøm.
“Rådet erkjenner at land er uelastisk, og for all del må byutbredelse unngås,” sa Nesisa Mpofu, talsmann for Bulawayo kommune, i et intervju med IPS.
“Vi behandler ikke individuelle fyllingsstativer. Det skal bemerkes at ingen fyllingsstativer har blitt behandlet de siste fem årene. ”
Likevel spirer bygninger på fyllingsstativer over hele byen, og noen boliger blir bygget på våtmarker og steinete grunner-en praksis fordømt av byplanleggere.
“Hvis lokale myndigheter hevder at de ikke er klar over boligkonstruksjoner, kan det bety at de er parallelle strukturer i systemet deres,” sa Abigail Siziba. Hun representerer Bulawayo Progressive Residents Association (BPRA), som lobbyer kommunen om innbyggernes spørsmål.
“En grundig jordrevisjon der det tas hensyn til røde flagg er nødvendig for å sikre at de som er involvert i ulovlige landavtaler står overfor loven, slik at innbyggerne gjenvinner tillit til boligsystemet,” sa hun til IPS.
Zimbabwe er et av flere land som signerte Yaoundé -erklæring i juni, som søker rimelige boliger for alle. Lederne erkjente at for å nå målene for bærekraftig utvikling (SDG) og Den afrikanske unions agenda 2063, var det behov for å akselerere byggingen av anstendige, rimelige boliger.
Zimbabwes langvarige økonomiske krise preget av masseavganger og eroderte inntekter har sett banker suspendere boliglån ettersom långivere rutinemessig står overfor utleggelse og mister hjemmene sine.
Men de ulovlige boligkonstruksjonene har også kostet beboerne.
Burst kloakk har blitt dagens orden da eksisterende infrastruktur ikke har blitt oppgradert for å imøtekomme de ekstra husene.
“For å være ærlig, vet vi ikke hvem som godkjenner disse husene, siden vi har opplevd tilstoppede toaletter siden disse husene ble lagt til i nabolaget vårt. Selv du rapporterer til kommunen, ingenting skjer, sier Mariam Bhebhe, bosatt i en av byens gamle bydeler.
“Det vi tidligere ble fortalt var at rådet ikke utstedte stander, og folk kjøpte standene fra private utviklere, men det er klart nå … dette er ikke en privat utbygger som bygger disse husene,” sa Bhebhe til IPS.
Mpofu insisterer på at den lokale kommunen ikke godkjenner de nye bygningene.
“Noen av disse områdene ville ha blitt uutviklet da de forskjellige forstedene først ble utviklet, ettersom de ble ansett som vanskelige områder å utvikle,” sa Mpofu til IPS. Hun la til at dette inkluderte steinete terreng, områder som krevde ekstra avløpsvann, og som trengte dype eller spesielle grunnlag.
Effie Ncube, en samfunnsarrangør i byen, sa at kommunen må gjøre arealtildelinger transparente hvis vanlige innbyggere skal dra nytte av noen boligprosjekter.
“Det har vært mye korrupsjon rundt boliger i byen der vi har sett flere tildelinger av land til enkeltpersoner rett og slett fordi de har økonomisk innflytelse,” sa Ncube til IPS.
“Dette har ført til utelukkelse av fattige mennesker som ikke kan skaffe kapital til å bygge hjemmene sine. Det er derfor det er mange mistenkelige boligutviklinger over hele byen, men ingen blir stilt til ansvar. ”
I begynnelsen av juli kunngjorde kommunen sine planer om å overta en del av landet som tilhører landets største psykiatriske sykehus i byen, med henvisning til etterspørsel etter boliger, og fremhever igjen omfanget av mangel på land i landets nest største metropol.
De UN-Habitats nye byagenda for Afrika, arbeider med FNs økonomiske kommisjon for Afrika (UNECA) og De forente byer og lokale myndigheter i Afrika (UCLGA), sier det søker å støtte lokale myndigheter og myndigheter for å generere ikke bare den beste politikken, men også å generere data for å informere implementeringen av SDG 11.
SDG 11 søker å “gjøre byer og bosetninger inkluderende, trygge og bærekraftige.”
I følge Oumar Sylla, Africa Regional Director for UN-Habitat, mellom 800 og 900 millioner mennesker i Afrika bor for tiden i byene.
UN-Habitat anslår at innen 2050 vil mer enn halvparten av befolkningen sør for Sahara bo i byene.
FN -byrået søker å redusere det de kaller “romlige ulikheter” og jobber “med byer og kommuner for å utvikle strategier for nasjonal bypolitikk, om boligpolitikk og også hvordan man kan legge urbanisering inn i nasjonale utviklingsplaner.”
Under president Emmerson Mnangagwa har Zimbabwe etablert en nasjonal utviklingsstrategi for boliger som skal utforske andre alternativer for masseboliger, for eksempel høyhus på grunn av erkjennelsen av at landet er “uelastisk”, sier Mpofu.
Men landets økonomiske resultater kan spore disse ambisjonene.
Følg @IPSNewsUNBureau
Følg IPS News UN Bureau på Instagram
© Inter Press Service (2021) – Alle rettigheter forbeholdtOpprinnelig kilde: Inter Press Service
